Nesten Like Bra Er Ikke Bedre

Som IT-fagfolk må vi ofte evaluere flere ulike tilnærminger, produkter eller teknikker. IT-feltet er stort og vi møter så mange alternativer at det kan bli vanskelig å filtrere bort støyen og finne akkurat de alternativene som virkelig gir mening i vårt miljø.

Noe jeg gjentatte ganger har funnet som en snublevei for IT-fagfolk, er at de tar utgangspunkt i tradisjonell, etablert kunnskap (en naturlig situasjon ettersom all vår kunnskap nødvendigvis stammer fra fortiden) og forsøker å rettferdiggjøre nye teknikker eller teknologier i forhold til de eksisterende, etablerte antakelsene om hva som er «normalt». Dette er forventet.

IT er imidlertid et felt i stadig endring, og det er avgjørende at IT-fagfolk aksepterer endring som normalt og ikke reagerer på det som om det undergraver tradisjonelle verdier. Det er ikke uvanlig at folk føler at beslutninger de har tatt tidligere vil bli vurdert etter dagens standarder. De føler at fordi det finnes et bedre alternativ nå, er den gamle beslutningen på en måte ugyldig eller utilstrekkelig. Dette er ikke tilfelle. Dette forsterkes i IT fordi beslutninger tatt tidligere som er blitt dramatisk snudd til fordel for ny kunnskap kanskje bare er noen få år gamle, og de som tok dem gjør fortsatt den samme jobben. Endringer i IT skjer mye raskere enn i de fleste felt, og vi kan ofte føle oss sveket av gode beslutninger vi tok ikke så lenge siden.

Denne reaksjonen plasserer oss i en naturlig, defensiv posisjon som vi rasjonelt må overvinne for å ta objektive beslutninger om systemene våre.

Et triks jeg har funnet er å snu spørsmål som innebærer antatte normer. Det vil si: hvis du mener du må rettferdiggjøre en ny teknikk overfor en gammel og finner at du selv om du er overbevist ikke er helt overbevist, bør du kanskje prøve det motsatte – rettferdiggjøre den gamle, aksepterte tilnærmingen versus den nye. Jeg vil gi noen eksempler som jeg ser jevnlig i den virkelige verden.

Eksempel én, der vi vurderer virtualisering der ingen eksisterte før. Vanligvis vil noen som ønsker å gjøre dette søke etter at virtualisering gir en fordel de anser som betydelig. Generelt resulterer dette i at noen enten føler at virtualisering ikke tilbyr tilstrekkelige fordeler, eller at de må innlemme andre endringer og ender opp med å gå dramatisk over bord for det som burde ha vært en mindre beslutning. Forsøk i stedet å rettferdiggjøre ikke å bruke virtualisering. Behandle virtualisering som det aksepterte mønsteret (faktisk har det lenge vært det, bare ikke i SMB-rommet) og prøv å rettferdiggjøre å gå med fysiske servere i stedet.

Det vi finner er at tankene våre vanligvis godtar at den fysiske maskinen bare trengte å være «nesten like bra» eller «akseptabel» for å bli valgt, selv om virtualisering i nesten alle tilfeller var «bedre». Hvorfor ville vi velge noe som ikke er «bedre»? Fordi vi tilnærmet oss én som endring og én som ikke-endring. Tankene våre lurer oss.

Eksempel to, der tradisjonell serverlagring er to arrayer med operativsystemet på ett RAID 1-array og datapartisjonen på et andre RAID 5-array, kontra den nye standarden med ett enkelt RAID 10-array som holder både operativsystem og data. Hvis vi argumenterer fra den tradisjonelle tilnærmingens perspektiv kan vi til tider fremme gode argumenter for at vi kan gjøre det gamle systemet tilstrekkelig for våre behov. Tilstrekkelig virker godt nok til å ikke endre tilnærmingen. Men argumenter fra den andre retningen. Hvis vi antar at RAID 10 er den etablerte, aksepterte normen (igjen, det er det i dag), er det klart at det kommer ut som dramatisk overlegent i nesten alle scenarioer. Hvis vi prøver å rettferdiggjøre hvorfor vi ville velge et delt array med RAID 1 og RAID 5, ville vi raskt se at de aldri gir en overbevisende verdi. Så å holde seg til RAID 10 er en klar seier.

Denne snuingen av tenkning kan gi en dramatisk, øyeåpnende effekt på beslutningstaking. Å gjøre antagelser om utgangspunkter og tvinge nye ideer til å betydelig «avskjære» etablert tenkning er farlig. Dette hindrer oss i å gå fremover. I virkeligheten bør de fleste tilnærminger starte fra likt grunnlag, og det «beste» alternativet bør vinne. Det er altfor ofte at en løsning anses som «tilstrekkelig» når den ikke er den beste. Ja, en løsning kan meget gjerne fungere i en gitt situasjon, men hvorfor ville vi noen gang bevisst velge en løsning som ikke er overlegen (vi antar at kostnad er inkludert i definisjonen av best)?

Som IT-fagfolk som forsøker å løse problemer for en virksomhet bør vi strebe etter å anbefale og implementere de best mulige løsningene, men klare oss med mindre enn ideelle løsninger rett og slett fordi vi glemmer å vurdere de fornuftige alternativene likt mot hverandre. Og det er viktig å huske at kostnad er inkludert i å avgjøre når en løsning er best eller tilstrekkelig. Den beste løsningen er ikke en perfekt løsning, men den beste for selskapet, for pengene. Men altfor ofte velges løsninger som koster mer og gjør mindre, rett og slett fordi de anses som de facto utgangspunktet og alternativene forventes å prestere dramatisk bedre enn dem i stedet for bare å være «bedre».

Et friskt blikk på beslutningstaking kan hjelpe oss å bli bedre fagfolk.