IT-ledere og verdien av beslutningstakning

Da jeg var ny i IT, husker jeg at folk brukte uttrykket “Ingen ble noensinne sparket for å kjøpe IBM.” På den tiden var jeg ung og tenkte ikke så mye på hva dette uttrykket innebærer. Nylig hørte jeg dette uttrykket igjen – men denne gangen var det “Ingen blir noensinne sparket for å kjøpe Cisco” og snart etter hørte jeg det anvendt på virtualisering og VMware. Denne gangen stoppet jeg opp for å tenke på hva jeg egentlig ble fortalt.

Ved første øyekast fremstår utsagnet som lite mer enn en observasjon, men hensikten stikker mye dypere. Utsagnet brukes som en begrunnelse for en beslutning som er tatt, og antyder at beslutningen ble tatt ikke fordi produktet eller leverandøren det gjelder var det beste valget, men fordi det var valget som ble ansett å innebære minst risiko for beslutningstakeren. Ikke minst risiko eller størst verdi for organisasjonen – minst risiko for beslutningstakeren.

Dette antyder én av to muligheter. Den første er at beslutningstakeren det gjelder, som sannsynligvis er en IT-leder, føler at grundig aktsomhet og nøye analyse ikke anerkjennes eller belønnes av organisasjonen. At markedsføring fra en IT-leverandør rettet mot ikke-IT-ledelse har overbevist ledelsen om at disse produktene og tjenestene er overlegne uten hensyn til funksjonalitet, kostnad, pålitelighet eller service.

Den andre muligheten er at IT-beslutningstakeren mener at de kan slippe unna uten å gjennomføre kostnads-, risiko- og funksjonalitetsanalysen som ville anses som nødvendig for å velge mellom konkurrerende alternativer, og tror at ved å velge et populært alternativ som er godt kjent i markedet, vil de bli skjermet fra alvorlig granskning av sine prosesser og ganske enkelt levere det som høres ut som en plausibel løsning med minimal innsats fra sin side.

Som IT-ledere er én av de viktigste jobbfunksjonene vi utfører å identifisere, evaluere og anbefale produkter og løsninger til organisasjonene våre. Det faktum at slike uttrykk brukes så vanlig antyder at en stor andel av IT-ledere og rådgivere velger å la være å gjennomføre den vanskelige og møysommelige prosessen med å undersøke produkter og løsninger, og satser på å ta en enkel beslutning som sannsynligvis vil virke rimelig for ledelsen, uavhengig av om det er en levedyktig løsning, enn si den beste for organisasjonen. Antakelsen er at et svært dyrt produkt vil bli valgt når potensielt et rimeligere eller mindre kjent alternativ kunne ha fungert like bra eller bedre, og i noen ekstreme tilfeller kan et produkt anbefales ved hjelp av denne metoden som ikke engang dekker organisasjonens behov.

IT lever og dør ved den beslutningsverdien det bringer til organisasjonen. Vi liker ikke å innrømme det, men å finne folk som kan fikse stasjonære datamaskiner er ikke så vanskelig, og den økonomiske verdien av noen som kan fikse hva som helst som er galt på skrivebordet kontra bare å bygge det opp på nytt er liten. Hvis vi eliminerer kvalitativ beslutningsanalyse fra IT-lederens ferdighetsett, hvilken verdi bringer han eller hun da til selskapet?